Vel, problemet med dette er når man kjøper såkalt "hot air"-kvoter fra utlandet. Istedet for Mongstad-rensing har det blitt bevilget en del penger til kvotekjøp, og man har endt opp med å kjøpe kvoter som er ledige i Øst-Europa under Kyoto for industri som allerede har lagt ned. Utslippene er senket, men ikke på grunn av våre investeringer.

For at det skal funke trenger man retningslinjer for hva som skal gjøres, og målrettede tiltak. Det koster mer enn bare kvotekjøp. Tanken om at markedet kan "fikse detta sjæl" fungerer bare når de kreftene som trengs er der - altså at man kjøper kvoter av noen som dermed får incentiver til å legge om produksjonen - og det gjør de ikke på statlig nivå når man kan kjøpe kvoter som ikke gir noen endring. Merkelig nok fungerer det mye bedre på bedriftsnivå.

Jeg vil gjerne se en kombinasjon. Det er viktig å jobbe med bevisstgjøring, og det starter her hjemme, så det nytter ikke å starte den jobben når kvotene har blitt for dyre, da er det for sent. Jeg har ikke noe til overs for argumentet om å kjøpe seg ut av problemet, men man må innse at problemene en gang også må løses på hjemmebane. Men investeringer i utlandet gir muligheter for land som er i ferd med å industrialiseres å få en skikkelig infrastruktur for miljø fra dag en (pun intended).

Hvis å bli CO2-fri er et langsiktig mål, er mest mulig miljø for minst mulig penger selvfølgelig en helt fin tanke.