Alpeluen
Amerikanske tilstander
Andreas sin blog
Avisblogg: Dagbladet
Avisblogg: MandagMorgen
Avisblogg: VG
Bjørn Stærk
Blåblogg
Bloggarkivet
BloggBlogg
Bloggrevyen
Dagens Onde Kvinner
Document.no
GiliT
Hablog
Hjorthen
Inntastet
Knowledge
Kynikeren
Lars-Henrik Michelsen
Lasse Dahl
Meninger om mangt
Milton Marx
Mimir (RU)
Morbus Norvegicus
Morten Drægni
Noe annet
Nytt fra vestfronten
Raymond Kristiansen
Replikk
Snorre Valen
Tåkeprat...
Thorbjørn Røe Isaksen
Tor Andre
Trond W. Tveiten
VamPus
Vox Populi
today
February 2007
January 2007
November 2006
October 2006
September 2006
August 2006
July 2006
June 2006
May 2006
April 2006
March 2006
February 2006
January 2006
December 2005
November 2005
October 2005
September 2005
August 2005
July 2005
June 2005
arbeiderpartiet
arbeidsliv
blogging
dust
europa
fattigdom
fremskrittspartiet
helse
høyre
kommunepolitikk
krig & fred
kristelig folkeparti
kultur
likestilling
miljø
nordmenn
næringspolitikk
oljepenger
pensjon
politikere
politikk
religion
senterpartiet
skatt
skole
sosialistisk venstreparti
statistikk
tabloidene
teknologi
utdanning
utviklingsøkonomi
velferd
venstre
verden
verdier
økonomi
økonomisk idehistorie
*loading*
FrP foreslår etter sigende et stort fond. Til veier (og litt til annen infrastruktur). Det er en dårlig ide.
Altså. Utgangspunktet er at politikere prioriterer formål opp mot hverandre. Dersom veier og infrastruktur er så viktig at de faktisk rasjonelt ser seg tjent med et slikt fond, betyr det at dette er så høyt prioritert at man er villig til å bruke et slikt beløp på vei i budsjettene fremover. I så fall har fondet ingen reell betydning.
Da gjenstår altså de to forklaringene på hvorfor man foreslår fondet. (1) Man vil bruke mer penger (fondet og avkastningen går utenom rammene for statsbudsjettet gitt handlingsregelen) eller (2) man regner ikke med at politikerne ellers vil bruke så mye penger på dette formålet.
Av velkjente årsaker mener jeg alternativ (1) er dårlig økonomi (jf. min tråd om statsbudsjettet - oljepengene). Alternativ (2) er dårlig fordi man da trumfer gjennom mer penger til et formål enn det egentlig er politisk ønske om. Man kan tenke seg flere grunner til at det likevel kan bli vedtatt. For eksempel er det alltid et valg i nærheten, og slike satsninger gir skinn av å være større enn de egentlig er. For det andre kan man ha en kortere horisont enn samfunnet bør ha.
Så til hvorfor det er dårlig økonomisk styring selv dersom det ikke har en reell betydning (jf. andre avsnitt). Øremerkede midler på denne måten tar ikke hensyn til endrede preferanser. Dersom den økonomiske situasjonen endrer seg, kan prioriteringen av infrastruktur endre seg. Det er vanskelig å nedskalere midler til dette formålet dersom det er avsatt i et fond (tross alt derfor man ofte ønsker fond (jf. alternativ (2))
Dessuten er det ikke grenser for hvor mange gode formål man har. Skal man øremerke alle slike formål? Forskning, pensjoner, skole, vei, bistand, kultur osv. Det er mange interessegrupper som ivrer for dette. Slik blir en kaotisk og oppstykket økonomistyring hvor man låser bort fleksibilitet det er fornuftig å ha.
Dessuten er jeg en tilhenger at gode formål veies opp mot hverandre.
Innenfor handlingsregelen så har man det slik at man kan bruke 4 pst. av fondet, tilsvarende fondets forventede realavkastning. Dersom man tar av dette fondet for å lage et annet fond som skal bruke forventet realavkastning (4 pst.) til et bestemt formål. Hva har man gjort da?
Man har øremerket en del av pengene man kan bruke årene fremover. For det er jo ikke slik at det blir mer penger av å dele opp fondene i mindre fond med ulikt navn. Mange ser jo ut til å tro det.
