Octobers Blogg

Politikk. Samfunn. Vas.

FrP, fond og budsjettriksing

FrP foreslår etter sigende et stort fond. Til veier (og litt til annen infrastruktur). Det er en dårlig ide.

Altså. Utgangspunktet er at politikere prioriterer formål opp mot hverandre. Dersom veier og infrastruktur er så viktig at de faktisk rasjonelt ser seg tjent med et slikt fond, betyr det at dette er så høyt prioritert at man er villig til å bruke et slikt beløp på vei i budsjettene fremover. I så fall har fondet ingen reell betydning.

Da gjenstår altså de to forklaringene på hvorfor man foreslår fondet. (1) Man vil bruke mer penger (fondet og avkastningen går utenom rammene for statsbudsjettet gitt handlingsregelen) eller (2) man regner ikke med at politikerne ellers vil bruke så mye penger på dette formålet.

Av velkjente årsaker mener jeg alternativ (1) er dårlig økonomi (jf. min tråd om statsbudsjettet - oljepengene). Alternativ (2) er dårlig fordi man da trumfer gjennom mer penger til et formål enn det egentlig er politisk ønske om. Man kan tenke seg flere grunner til at det likevel kan bli vedtatt. For eksempel er det alltid et valg i nærheten, og slike satsninger gir skinn av å være større enn de egentlig er. For det andre kan man ha en kortere horisont enn samfunnet bør ha.

Så til hvorfor det er dårlig økonomisk styring selv dersom det ikke har en reell betydning (jf. andre avsnitt). Øremerkede midler på denne måten tar ikke hensyn til endrede preferanser. Dersom den økonomiske situasjonen endrer seg, kan prioriteringen av infrastruktur endre seg. Det er vanskelig å nedskalere midler til dette formålet dersom det er avsatt i et fond (tross alt derfor man ofte ønsker fond (jf. alternativ (2))

Dessuten er det ikke grenser for hvor mange gode formål man har. Skal man øremerke alle slike formål? Forskning, pensjoner, skole, vei, bistand, kultur osv. Det er mange interessegrupper som ivrer for dette. Slik blir en kaotisk og oppstykket økonomistyring hvor man låser bort fleksibilitet det er fornuftig å ha.

Dessuten er jeg en tilhenger at gode formål veies opp mot hverandre.

Innenfor handlingsregelen så har man det slik at man kan bruke 4 pst. av fondet, tilsvarende fondets forventede realavkastning. Dersom man tar av dette fondet for å lage et annet fond som skal bruke forventet realavkastning (4 pst.) til et bestemt formål. Hva har man gjort da?

Man har øremerket en del av pengene man kan bruke årene fremover. For det er jo ikke slik at det blir mer penger av å dele opp fondene i mindre fond med ulikt navn. Mange ser jo ut til å tro det.

posted by: October at October 09, 2006 16:12 | link | comments (6) |
politikk, fremskrittspartiet

Comments:

#1  13 October 2006 - 11:01

 

En gang i blant har jo opprettelse av fond vist seg hensiktsmessige- slik som skogavgiftsfondet, der hensikten var å sikre hurtigere omløp etter hugst ved at en kunne ta tilbake en del midler satt av i fondet skattefritt til skogkultur, veier etc. Styregrossisten J C Løken har en relativt god kronikk rundt dette i torsdagens Nationen (http://www.nationen.no/meninger/gjestekommentar/article2345049.ece), sder han til slutt også tar til orde for å gjøre en slik særbeskatning av fondsuttak til en generell regel for næringslivet. Synes du han er inne på noe her?

KEE

Anonymous

#2  13 October 2006 - 11:47

 

Hei, og takk for nytt konstruktivt bidrag!

Til å begynne med så vil jeg si at for de som har interesser av statlig finansiering vil fond ofte være en fordel. Av den helt enkle grunn at de da er unntatt kampen for å bli prioritert i de kommende budsjettrunder.

Samlet sett er dette en negativ ting for samfunnet som helhet, siden man da låser bort penger til enkelte formål, og man dermed ikke sikrer at pengene brukes til de mest prioriterte og de beste formålene.

Spesielt ille blir dette i at man har langt mindre mulighet for å korrigere ordninger man ikke mener fungerer etter hensikten.

På denne bakgrunn syns det ikke som veldig spesielt at en representant for særinteressene er fornøyd med mer penger og sikrere finansiering for staten. Løken driver selv skogbruksvirksomhet, så vidt jeg vet.

Det er ikke noe særlig argumentasjon i det Løken skriver. Skogbruk er nok helt sikkert en langsiktig næring. Billigere kapital fører til mer aktivitet, slik subsidier gjerne gjør.

Et fond sikrer subsidiene i større grad, fordi de ikke i like stor grad som "vanlige" budsjettposter er åpen for diskusjon om prioriteringer i statsbudsjettene.

Din kommentar om særbeskatning av fondsuttak trenger jeg noe mer informasjon om, for å kommentere mer spesifikt.

October

#3  16 October 2006 - 11:42

 

Vel, kort og upresist forklart så er greia med skogavgiftsfondet den at det er på et vis eid av skogeierene, man er pokka nødt til å sette av en viss andel av bruttoinntekten ved trevirkesalg (skur, slip, ved) på dette fondet men kan selv velge, innen en gitt ramme hvor mange prosent som settes av(4-60% tror jeg), man kan ta ut midler av fondet igjen til gitte tiltak (skogreising, veganlegg etc- tiltak for å få hurtigere omløp eller mer tilgjengelig hugst), og til noen av formålene ved dette uttaket gis det en skattefordel (utregningen av dette er ikke helt enkel). Ideen var vel å tilrettelegge for at større deler av næringslivet kunne opprette liknende fond for sin næringsgren, og ha noe av de samme fordelene ved uttak fra fondet.

KEE

Anonymous

#4  17 October 2006 - 11:34

 

Jeg har litt problemer med å få tak i dette, men man har et delvis påtvunget fond hvor enkelte uttak gis skattesubsidier. Dette da for å subsidiere enkelte typer aktivitet. Altså en litt ekstra komplisert subsidieløsning?

Skal subsidier være lønnsomt så må det jo være en samfunnsøkonomisk gevinst knyttet til formålet. Jeg klarer ikke helt se den samfunnsøkonomiske gevinsten ved skattesubsidier til økt skoghogst, utover at det gavner skogbrukerne?

October

#5  19 November 2006 - 17:45

 

host...host

«Innenfor handlingsregelen så har man det slik at man kan bruke 4 pst. av fondets forventede realavkastning.»

Dette er ikke riktig.

Forventet realavkastning er 4 pst. og dette kan man bruke.

Anonymous

#6  21 November 2006 - 17:48

 

Til #5

Sånn går det når man mangler korrekturlesere..

Helt håpløst. Nå rettet opp!

October

Comments: